De fleste av oss velger økonomiske trygt når vi bestemmer farge på bilen. Samtidig viser statistikk av den mest populære fargen i Europa også har størst skaderisiko. Hadde veien vært et bedre sted, hvis alle kjørte med rødt?

Bil er personlighet. Ved siden av modell og motorstørrelse, er fargen den synligste måten vi kan kommunisere noe om oss selv på, gjennom valg av bil. Og de fleste farger har en eller annen form for mening, enten den er universell eller helt privat. Sølv utstråler for eksempel status, mener forskeren Peter Weil ved University av Delaware.

Da kommer det heller ikke som noen overraskelse at de fargene det selges mest av i Europa, er svart, sølv og grå. Det stemmer godt med tall vi finner i vår egen database når vi sammenligner farge på en volummodell som Volkswagen Passat i 2006 og 2009 og finner akkurat den sammen slagsiden i fargevalget. Vi har faktisk blitt enda litt kjedeligere enn før; For tre år siden var det et tydelig innslag av beige, brun, grønn – og ikke minst blå. Nå er det bare blå og brun som gir merkbart utslag, mens hvit og rød har dukket opp som små prikker på radaren.

Farge følger ikke bare person, men også modell. Da det nylig viste seg at røde blir ble solgt atskillig raskere enn de svarte, grå og sølvfargede, gikk den første teorien ut på at det hadde noe med selve fargen å gjøre. Bilanalytiker i Bilforlaget, Per Morten Merg, mente noe annet i VG: Rød er en typisk småbilfarge, og mindre biler tar det kortere tid å få solgt, enn store biler. Man hadde med andre ord ikke funnet frem til vidunderfargen som sikret restverdien, uansett modell og nypris. De røde bilene tilhørte bare et kjappere marked.

At små biler har friskere farger, er det imidlertid lett å underbygge. Vi plukket frem fargekartet til Ford Ka, og bega oss på ut tur ut i et landskap som var mildt sagt forvirrende – men fargerikt: Kunne du for eksempel tenke deg en Ka i fargen stobe, meditate eller jump. Eller er du mer en discoperson? Avhengig av svaret ville du endt opp med en snerte Ka i henholdsvis sølv, en slags brungrå, ubeskrivelig gul eller svart.

Man kan lage koblinger mellom forskjellige forhold knyttet til bil og farge i det uendelige. Det er imidlertid liten tvil om at det lønner seg å ha et bevisst forhold til valget, og særlig hvis man kjøper mange biler på en gang. For en del av våre kunder vil profilfarger og føringer være bestemmende, men for alle kan det uansett være lurt å tenke på dette:

* Ingen biler krasjer mer enn de svarte – i hvert fall i Australia. Der har de gjennomført en undersøkelse av 850.000 skaderapporter som viser at sammenlignet med hvite biler, er risikoen for å havne i en kollisjon med en svart bil 12 prosent høyere.

* I vår base ser vi at metallic lakk lønner seg og gir høyere restverdi. Det kan være greit å vite at dette valget ikke nødvendigvis handler om en utgift, men en mulig verdisikring.

* Velger du bil uten metallic lakk, på tross av mine godt dokumenterte råd, skal du vite at den laveste restverdien blir gitt for hvite og røde biler.

* Skal du først velge en annerledes farge, så gjør det på en mindre bil. Da synes den selvfølgelig bedre i trafikken, og du har et større og kjappere annenhåndsmarked når den tiden kommer.

Til slutt bør det vel også legges til, at man ikke må henge seg altfor mye opp i fargevalget og konsekvensene av dette. En undersøkelse NAF gjorde for en stund siden, viste at både mannlige og kvinnelig bilkjøpere la større vekt på fargen enn på garantien når de handlet nytt kjøretøy. Vi har foreløpig til gode å møte en flåteadministrator som tenker på samme måte, men lover å fungere som et nyttig korrektiv, hvis det skulle skje.

Ha en fortsatt fargerik vinter!