Premium-andelen er skyhøy og spiser markedsandeler fra standard-segmentet i det norske markedet, men når du går litt bak tallene er bildet langt mer nyansert.

Vi følger med på mange tall, både i bilmarkedet og i samfunnsøkonomien generelt – og det er ikke mangel på data som forteller hva som skjer og hvorfor. Men av og til må tallene tolkes og mulige konsekvenser drøftes.

I Firmabilbarometeret, som vi setter sammen en gang i året for å beskrive utviklingen i markedet, finner vi ”premiumandelen”. Dette tallet måler ganske enkelt hvor mange premium-biler det selges i forhold til totalen. Trenden de siste årene viser helt klart at premium-merkene går kraftig frem, nesten uansett hvordan du måler.

Basert på tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken finner vi at premiumandelen i det norske markedet var stabil på 23 prosent fra 2008 til 2010. I 2011 økte den til 24 prosent og hittil i år ligger premiumandelen på 27 prosent. Som for øvrig er langt over hva som er vanlig ellers i Europa.

Når vi ser på vår egen database så er den tilsynelatende et speilbilde av totalmarkedet. Samlet for alle våre kunder har også vi en premiumandel på 27 % hittil i år. Men det å bruke gjennomsnittstall i analyser er ikke alltid så heldig. Splitter vi tallene ser vi at av de kundene som kan velge bilmerke fritt, selvsagt innenfor de kostnadsgrensene de har, velger hele 42 % et premiummerke. Og blant de kundene som ikke har fritt valg av merke er det kun 11 % som ender opp med premium. Med andre ord, svært store forskjeller.

En leasingkunde forholder seg ofte til en månedskostnad, ikke en innkjøpspris på bilen. Når så mange av de som kan velge, velger premium kan det indikere at rette modeller av premiummerker har en like lav total månedskost som andre standardmodeller. Andre analyser vi har gjort viser at næringslivet ofte velger mindre ”smart” enn privatpersoner ved å foretrekke merker og modeller som koster omtrent det samme, men som er mer nøkterne og som gir mindre ”bil for pengene”.

I vår analyse ovenfor har vi definert Alfa Romeo, Audi, BMW, Jaguar, Lexus, Land Rover/Range Rover, Mercedes, Saab og Volvo inn i premium-kategorien. Jo da, det finnes flere premiummerker, Porsche for eksempel, men det er så få av de at det ikke endrer på tallene over.

Utviklingen i premiumandelen gjenspeiler først og fremst den økonomiske utviklingen i Norge etter finanskrisen i 2008. Vi klarte oss relativt godt igjennom selve nedgangen og har sett en sunn opphenting i årene etterpå. Nordmenn har god råd, er optimistiske med tanke på fremtiden og bruker fortsatt penger på hus og bil.

Men hvis går enda litt nøyere til verks og prøver å finne andre utviklingstrekk bak denne trenden, mener vi å se flere faktorer som kan bidra til å forklare premium-segmentet sin vekst. Disse skyldes delvis nye, og strengere miljøkrav som på sikt former etterspørselen etter merker og modeller, men er også knyttet til brukerne og en utvikling der bilen ikke lenger er det statussymbolet den en gang var.

Du kan for eksempel prøve å legge merke til hvordan en del pappa’er smiler overbærende til han som heter ungen i barnehagen i en Porsche Cayenne, mens han som kommer i en ny Nissan Leaf blir møtt med interesserte blikk og spørsmål om sikkerhet, komfort og kjørelengde.

Noen av utviklingstrekkene vi legger merke til er disse:

• Premium-markedet kommer til å fortsette å vokse. En viktig grunn til det er stadig flere mindre modeller fra premium-produsentene som konkurrerer lenger og lenger ned i standardmarkedet. Vi kommer til å se at ny teknologi «debuterer» i disse modellene før de dukker opp i de større bilene.
• Bilene kommer til å bli mindre, men like fulle av utstyr som før. Riktig teknologi sender viktige signaler om den som kjører bilen.
• Miljø står i fokus, både for de som lager bedriftens generelle retningslinjer og for de som kjører bilen. Hybrider, hydrogenbiler, el-motor og plugin kommer til å eksistere side om side.

Spørsmålet som melder seg, denne utviklingen tatt i betraktning, er selvfølgelig «Hva er en premium-bil?» Holder det at bilen er produsert av en av dem vi definerte inn i premium-kategorien, uansett hvor stor/liten, godt/dårlig utstyrt den er? Skal det handle om funksjonell kvalitet? Eller om merkevare?

I denne sammenhengen er det kanskje ikke selve definisjonen på premium-bil som er det interessante, men utviklingen og preferansene som ligger bak den jevne stigningen i premiumandelen. Å forstå denne er viktig for oss og for våre kunder, når vi hjelper dem med å velge riktige biler.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.